Brinell hardhetsskala

Brinell-hardhetstesten ble utviklet av den svenske ingeniøren Johan August Brinell i 1900 og ble først brukt til å måle hardheten til stål.
(1)HB10/3000
①Testmetode og prinsipp: En stålkule med en diameter på 10 mm presses inn i materialoverflaten under en belastning på 3000 kg, og fordypningsdiameteren måles for å beregne hardhetsverdien.
②Gjeldende materialtyper: Egnet for hardere metallmaterialer som støpejern, hardt stål, tunge legeringer, etc.
③Vanlige bruksscenarier: Materialtesting av tungt maskineri og utstyr. Hardhetstesting av store støpegods og smiing. Kvalitetskontroll innen engineering og produksjon.
④Funksjoner og fordeler: Stor belastning: Egnet for tykkere og hardere materialer, tåler større trykk og sikrer nøyaktige måleresultater. Holdbarhet: Stålkuleinnreneren har høy holdbarhet og er egnet for langvarig og gjentatt bruk. Bredt spekter av bruksområder: Kan teste en rekke hardere metallmaterialer.
⑤Merknader eller begrensninger: Prøvestørrelse: En større prøve er nødvendig for å sikre at fordypningen er stor nok og nøyaktig, og overflaten på prøven må være flat og ren. Overflatekrav: Overflaten må være glatt og fri for urenheter for å sikre nøyaktigheten av målingen. Utstyrsvedlikehold: Utstyret må kalibreres og vedlikeholdes regelmessig for å sikre nøyaktigheten og repeterbarheten til testen.
(2)HB5/750
①Testmetode og prinsipp: Bruk en stålkule med en diameter på 5 mm for å presse inn i materialoverflaten under en belastning på 750 kg, og mål inn fordypningsdiameteren for å beregne hardhetsverdien.
②Gjeldende materialtyper: Gjelder metallmaterialer med middels hardhet, for eksempel kobberlegeringer, aluminiumslegeringer og middels hardhet stål. ③ Vanlige bruksscenarier: Kvalitetskontroll av metallmaterialer med middels hardhet. Materialforskning og -utvikling og laboratorietesting. Testing av materialhardhet under produksjon og prosessering. ④ Egenskaper og fordeler: Middels belastning: Gjelder materialer med middels hardhet og kan nøyaktig måle hardheten. Fleksibel applikasjon: Gjelder for en rekke materialer med middels hardhet med sterk tilpasningsevne. Høy repeterbarhet: Gir stabile og konsistente måleresultater.
⑥ Merknader eller begrensninger: Prøveforberedelse: Prøveoverflaten må være flat og ren for å sikre nøyaktigheten av måleresultatene. Materialbegrensninger: For svært myke eller svært harde materialer kan det være nødvendig å velge andre passende hardhetstestmetoder. Utstyrsvedlikehold: Utstyret må kalibreres og vedlikeholdes regelmessig for å sikre nøyaktigheten og påliteligheten til målingen.
(3)HB2,5/187,5
①Testmetode og prinsipp: Bruk en stålkule med en diameter på 2,5 mm for å presse inn i materialoverflaten under en belastning på 187,5 kg, og mål inn fordypningsdiameteren for å beregne hardhetsverdien.
②Gjeldende materialtyper: Gjelder for mykere metallmaterialer og noen myke legeringer, for eksempel aluminium, blylegering og mykt stål.
③Vanlige bruksscenarier: Kvalitetskontroll av myke metallmaterialer. Materialtesting i elektronikk- og elektroindustrien. Hardhetstesting av myke materialer under produksjon og prosessering.
④Funksjoner og fordeler: Lav belastning: Gjelder mykere materialer for å unngå overdreven innrykk. Høy repeterbarhet: Gir stabile og konsistente måleresultater. Bredt spekter av bruksområder: Kan teste en rekke mykere metallmaterialer.
⑤ Merknader eller begrensninger: Prøveforberedelse: Prøveoverflaten må være flat og ren for å sikre nøyaktigheten av måleresultatene. Materialbegrensninger: For svært harde materialer kan det være nødvendig å velge andre egnede hardhetstestmetoder. Utstyrsvedlikehold: Utstyr må kalibreres og vedlikeholdes regelmessig for å sikre målenøyaktighet og pålitelighet.